Langtur reisebrev No:6

Da var det dags for et nytt reisebrev, vi er nå i Barbate i Spania og venter på på vær til å gå til Gibralter . Vi ble værende en uke i Povoa de Varzim som lå strategisk til for å besøke Porto, vi tok Metroen inn til Porto en fin måte å forflytte seg på. Porto ble vi veldig glad i er en by som jeg vil anbefale å besøk, hyggelige folk og mye å se på. Når vi var der så møtte vi den røde horde fra Liverpool og de satt farge på byen, selv om det var nok et par av de som ikke fikk sett kampen😜😜Varzim var også en hyggelig by og en fin marina for vinter lagring av båten på vann eller på land.

Ferden gikk videre til Cascais med avgang Varzim 30.09 måtte ta noen strategiske valg for å unngå Spekk huggere som har utført flere angrep på seilbåter.
Jeg valgte å gå ca 20Nm fra kysten og ta en natt seiling mot Cascais for å unngå å møte spekk huggere, jeg hadde gjort klar for å ta diesel på en fille å hive ut med et tau vis vi møtte spekk huggere.
Dette var jeg anbefalt fra lokale fiskere som brukte det knepet for å bli kvitt spekk huggere, men vi traff bare snille delfiner på vår seilas sørover mot Cascais.

Vi ankom Cascais 01.10 og ankret opp rett i bukta utenfor byen etter en heller humpete seilas fra Varzim, jeg har har innsett at ideell seil vind og flatt hav det eksisterer kun i drømmen😜vi hadde en humpete seilas fra Povoa De Varzim til Cascais.

Vi ble værende i Cascais i 5 dager og hadde utflukt til Lisboa, Det var mye å se i Lisboa men vi likte bedre Porto og følte at den byen hadde mer sjarm en Lisboa. Cascais var en veldig hyggelig å trivelig ferieby, med trange gater å små restauranter så dette er en plass som jeg kan anbefale å legge ferien til.

Lisboa:

Arkeologiske funn kan indikere at Fønikia hadde etablert en bosetning og handelspost ved bredden av Rio Tejo på 1300-tallet f.Kr., i det som nå er bydelen Alfama. Moderne historikere^[3] heller imidlertid mer til en teori om at en iberisk eller keltisk bosetning har vokst fram over tid,- en bosetning som på grunn av de gode havneforholdene har hatt kontakt med sjøfarere fra ulike deler av Middelhavet. Én teori om opphavet til navnet Lisboa er at det er avledet av det fønikiske «Allis Ubbo» med betydning «trygg havn» eller «fortryllende havn».^[4]

Grekerne kjente byen under navnene Olissipo og Olissipona, som de feilaktig trodde var avledet fra Odyssevs. Ifølge gresk mytologi grunnla sagnkjempen byen på sin reise fra Troja hjem til Ithaka.

Etter at Hannibal var overvunnet i punerkrigene ønsket Roma å fravriste Karthago det rike landområdet Hispania, som omfattet både det nåværende Portugal og Spania. Under hærtoget i den vestlige delen av Hispania, ledet av Decimus Junius Brutus Callaicus, forsterket den romerske hæren forsvarsverkene i Olissipo og bygde også ut byen. Først under Augustus i det 1.århundre f.Kr. var Hispania helt under romersk kontroll.

Ved slutten av den romerske perioden var Olissipo en by preget av kristendommen. På 400-tallet e.Kr. ble byen invadert av flere germanske folkeslag, både vandaler og svebere.

Maurere startet erobringen av Den iberiske halvøy i 711 og inntok også Lisboa. Bydelen Alfama er fremdeles preget av maurisk byggeskikk, og navnet er avledet av det arabiske «al-hamma». I 1147 ble maurerne fordrevet fra Lisboa av Alfonso Henriques, men mauriske styrker fortsatte fremdeles en tid å plage de gjenværende innbyggerne med raid fra sin base i Andalucía.

Lisboa ble gjort til hovedstad i Portugal i 1255. Kong Dinis I opprettet i 1290 et universitet i Lisboa, som ett av de første i Europa. På grunn av konflikter mellom studenter og innbyggere, og delvis også som et ledd i løsrivelse fra kirken, ble universitetet etter få år flyttet til byen Coimbra.

Under den store portugisiske oppdagelses- og koloniekspansjonen ble Lisboa Europas største havneby. Fra Lisboa startet Vasco da Gama i 1497 ekspedisjonen som fant sjøveien rundt Afrika til India. Krydder, slaver, sukker og tekstiler ble ført i store mengder fra koloniene til havna i Lisboa. Den spanske okkupasjon i perioden mellom 1580 og 1640 førte imidlertid til at byen mistet mye av sin makt og storhet.

Fra Cascais gikk seilasen til Sines 06.10 og vi ankret opp i bukten, Sines er en by i Setúbaldistriktet i Alentejo-regionen i Portugal. Den har omkring 18 298 innbyggere (2015). Sines er en av Portugals viktigste havnebyer med en stor dypvannshavn som håndterer over 50 % av landets gods.en fiskerlandsby og den største og er kjent for at det var Vasco da Gama sin fødeby.

Vasco da Gama (født 1469 i Sines i Portugal, død 24. desember 1524 i Cochin i India) var en portugisisk oppdagelsesreisende under den europeiske oversjøiske ekspansjonen. Han hadde kommandoen over de første skipene som seilte direkte fra Europa til India ved å seile rundt Afrika. Hans formelle tittel var det portugisiske dom, og han tilhørte adelen som 1. greve av Vidigueira.

Fire år etter at Christofer Columbus kom tilbake fra sin første reise til Amerika, reiste Vasco da Gama mot øst i 1497 for å fullføre Portugals prosjekt for å nå India. Han hadde fire skip i sin flåte, med tilsammen 170 mann. De var utstyrt med forsyninger for 3 år. Reisen, som ble startskuddet til det portugisiske imperiet, er blitt hyllet i Luís de Camões’ (1524–1580) storslåtte epos Os Lusíadas (Lusiadere) som har blitt Portugals nasjonalepos.

Vi ble i Sines i 2 dager før ferden gikk videre til Enseada de Sagres 08.10 og ankret opp og ble her i 3 dager, dette er en ferieby og mye fine strender som er populær og kjent for gode surfe forhold.

Bare noen få kilometer unna Europas mest sørvestlige punkt, Kapp St. Vincent, ligger Sagres på den barske kystlinjen av det vestlige Algarve. Sagres, som er et tradisjonelt fiskevær, har en fortid full av historie og en viss mystikk. Byens viktigste arv er tilknytningen til Henrik Sjøfarer, som bodde i nærheten, og som angivelig valgte Sagres for sin legendariske navigasjonsskole og som avreisepunkt for de første caravelane som dro ut på utforskende reiser i det 15. århundre.

Sagres bratte skrenter og taggete forblåste kystlinje har bremset den ville utviklingen som reiselivsnæringen har brakt til noen av de østlige stedene i Algarve, og har derfor beholdt den ville, sterke skjønnheten. Det er mange flotte badestrender som ligger mellom klippene. Mange av disse er lite skjermet og ekstremt populære blant surfere. Selve byen har et hyggelig hovedkvartal, omgitt av mange barer og restauranter som serverer deilig fersk fisk, en travel havn og en strand. Det er lite av historisk interesse i byen, ettersom alle bevis for tidligere storhet ble utryddet av ødeleggelsene som fant sted under jordskjelvet i 1755 og som herjet hele denne regionen. Imidlertid vil en kort spasertur utenfor byen ta deg med på en historisk reise tilbake til tider med solguder, romersk kult, pirater, oversjøiske oppdagelser, arabiske moskeer, kristne martyrer og den iberiske halvøykrigen.

“Ponta de Sagres” (Sagres-punktet), som ligger i kort avstand fra byen, er et spektakulært nes, bestående av 165 fot (50 meter) høye klipper som stiger opp av havet og blir vasket av bølger på alle kanter. Dette stedet tilbyr en spektakulær utsikt over kysten og til grotter og groper som er hugget ut av havet, og er et historisk merke i Algarve. Rester av en festning fra det 18. århundre, erstattet av den opprinnelige Henrik Sjøfarer festningen fra det 15. århundre, som angivelig ble ødelagt av Sir Francis Drake etter hans angrep på Cadiz, skjermer den ene siden av odden og gir en imponerende tilgang gjennom en bue. Vår Frue av Nåde kirken, fra det 16 århundre, reist på stedet til et kapell som tidligere ble bygget av Henrik Sjøfarer, og det berømte 43 meter brede kompasset og tårnet, er også vitnesbyrd om alle de historiske viktighetene på dette stedet.

Noen få kilometer unna, tilbyr Kapp St. Vincent like imponerende utsikt over kysten og en stor del av denne legenden. Klynger av menhirer (steinstatuer) vitner om tilstedeværelsen av neolittiske innbyggere som skal ha brukt dette stedet til ritualer. Fønikerne reiste en helligdom til Herkules her, og romerne betraktet stedet som hellig grunn. Dette er et sted hvor solnedgangen gjorde havvannet frådende, og det var også et pilegrimssted til gravfeltet for martyren St. Vincent, hvis kropp ble båret hit etter den arabiske invasjonen, og som gav navnet sitt til området. Klippens kraftige fyrtårn ble bygget på stedet til et fransiskanerkloster fra det 16. århundre, hvor gamle munker tente fakler for å advare skip om overhengende fare.

Ferden gikk videre til Portimao 11.10 og ankret opp, dette er en typisk turist by på algarve kysten, men gamlebyen er verd et besøk. Dette er også en populært sted for seilere å starte Atlanterhav seilingen sin fra, da de har alle nødvendige ressurser til reparasjon etc.

Vi gikk fra Portimao 17.10 og gikk til Ilha da Culatra der vi ankret opp , det var 4 kn motstrøm når vi entret elva så det ble en heftig inngang. Culatra er en liten halvøy og her har tiden stått stille de siste 50 år, det eneste motoriserte kjøretøyet er en traktor. Så dette var en avslappende plass med koselige hus og ingen som stresset, nydelige sandstrender og et mekka for vinteropplag for seilere.

Vi gikk videre fra Culatra 20.10 til Mazagon. Mazagon overnattet vi bare før turen gikk videre til Cadiz 21.10 der vi fikk ombord Andreas og Henrik som skal være med oss til Cartagena, det var veldig hyggelig å få guttene på besøk og de ble satt til arbeid med engang😂😂så da ble iden om latmannsliv og ferie brutalt knust av onkel😂😂Vi hadde fine dager i Cadiz og vi var på utflukter og oppdagelse ferder i gamlebyen, å spiste god lokal mat. Gamlebyen var en hyggelig opplevelse og jeg tror vi har trålet vær plass i den byen. Dette er en plass som jeg kan anbefale å besøke.

Vi gikk fra Cadiz 24.10 til Barbate, så da fikk vi brukt code 0 seilet guttene hadde tatt med seg gjennom hele Europa på sin reise ned til båten. Barbate er en fiske landsby og en stille plass, vi har vært på fine turer i område og vært å besøkt strand promenaden med gode restauranter. Vi blir liggende her å avventer til vi får et værvindu til å gå til Gibralter., noe som ser ut som vi kan få på Torsdag/Fredag.

Vi har funnet ut at det er 2 Michelin restaurant på denne plassen, noe som vi synes er merkelig så vi har bestilt bord idag 26.10 på El Campero i Barbate som har en stjerne noe vi ser frem til da det blir første gang for oss alle på en Michelin restaurant.